Back to top

Sabbath Bible Lessons

Nya Nyui Gbalẽa Le Yohanes ƒe Nya Nu (Akpa 2)

 <<    >> 
Nusɔsrɔ̃ 12 SABAT, MASA 21, 2025

Yesu kple Lazaro

Kpukpui Srɔ̃gblɔ: “Eƒe ame kɔkɔewo ƒe ku nye nu xɔasi le Yehowa ŋku me.” (Psalmo 116:15).

“Kristo me la, agbe le, gbãtɔ, si wo medo o, si wo meɖe tso eme o.... Kristo ƒe mawunyenyee nye xɔsetɔ ƒe kakaɖedzi be yeakpɔ agbe mavɔ.” — The Desire of Ages, axa 530.

Nuxexlẽ si wona:   The Ministry of Healing, axa 219–224. 

Kwa. , Mas. 15

1. ƑOMEA LE BETANIA

a. Nusrɔ̃la kawoe nɔ Yesu si le du si nye Betania me? Yohanes 11:5 .

“Lɔlɔ̃ ƒe kadodo sesẽ aɖe si le ƒome si le Betania la bla [Kristo ƒe] dzi, eye wowɔ Eƒe dɔ wɔnukutɔ kekeake na wo dometɔ ɖeka.

“Le Lazaro ƒeme la, Yesu kpɔ gbɔɖeme zi geɖe. Eya ŋutɔ ƒe aƒe aɖeke menɔ Ðela la si o; Enɔ te ɖe Exɔlɔ̃wo kple nusrɔ̃lawo ƒe amedzrowɔwɔ dzi, eye zi geɖe, ne ɖeɖi te eŋu, amegbetɔ ƒe hadede ƒe tsikɔ wui la, edzɔa dzi nɛ be yeasi ayi aƒe sia si me ŋutifafa le me, le adzɔge tso Farisitɔ siwo do dziku la ƒe ɖikeke kple ŋuʋaʋã gbɔ. Afisiae wòkpɔ xɔlɔ̃wɔwɔ kɔkɔe si woxɔ nyuie, kple xɔlɔ̃wɔwɔ dzadzɛ, le. Le afisia la, Ate ŋu aƒo nu bɔbɔe eye wòanɔ ablɔɖe deblibo me, esi wònya be woase Eƒe nyawo gɔme ahade asixɔxɔ wo ŋu ta.” — The Desire of Ages, axa 524.

b. Aƒe ka ƒomevi mee Mawu le kple Eƒe yayra nyuitɔwo kekeake? Lododowo 3:33 (kpa mamlɛtɔ).

“Mía Ðela kpɔ ŋudzedze ɖe aƒe si me tomefafa le kple nyasela siwo tsɔ ɖe le eme ŋu. Amegbetɔ ƒe dɔmetɔtrɔ, ameŋububu, kple lɔlɔ̃ dzroe vevie. Woyra amesiwo xɔ dziƒonufiame si wòle klalo be yeana ɣesiaɣi.”— Ibid.


Dzoɖ. , Mas. 16

2. LAZARO DZE DƆ

a. Afɔ kae Lazaro nɔvinyɔnuwo ɖe esime wo nɔviŋutsu dze dɔ vevie—eye ale si wowɔ nu ɖe wo ŋui? Yohanes 11:1–4 .

“Dɔléle kpata aɖe dze Lazaro dzi, eye nɔvianyɔnuwo dɔ amewo ɖe Ðela la gbɔ gblɔ bena: Aƒetɔ, kpɔ ɖa, amesi nèlɔ̃ la le dɔ lém. Wokpɔ dɔléle si xɔ wo nɔvi la ƒe ŋutasẽnuwɔwɔ, gake wonya be Kristo ɖee fia be yeate ŋu ada dɔ ƒomevi ɖesiaɖe. Woxɔe se be Ase veve ɖe yewo nu le yewoƒe xaxa me; eyata womebia Kpata aɖeke be wòava enumake o, ke boŋ nya ɣaɣla si nye, ‘Amesi nèlɔ̃ la le dɔ lém’ koe woɖo ɖa. Wosusu be Aɖo yewoƒe gbedasia ŋu enumake, eye wòanɔ wo gbɔ ne yenya ɖo Betania ko.

“Wotsɔ dzitsitsi lala nya aɖe tso Yesu gbɔ. Zi ale si agbe ƒe dzobibi ganɔ agbe le wo nɔvia me ko la, wodoa gbe ɖa henɔa ŋku lém ɖe Yesu ƒe vava ŋu. Gake dɔla la trɔ gbɔ Eyama manɔmee. Ke hã etsɔ gbedasi si nye, ‘Dɔléle sia metso ku me o’ vɛ, eye wolé mɔkpɔkpɔ si nye be Lazaro anɔ agbe la me ɖe asi. Wodze agbagba tufafatɔe be yewoagblɔ mɔkpɔkpɔ kple dzideƒonyawo na fukpela si menya nu kloe o.” — The Desire of Ages, axa 525, 526.

b. Ƒo nu tso Kristo ƒe nyawo kple nuwɔnawo ŋu le ŋkeke ʋɛ siwo kplɔe ɖo me. Yohanes 11:5–8 .

“Le ŋkeke eveawo me la, edze abe Kristo ɖe gbedasi la ɖa le eƒe susu me ene; elabena meƒo nu tso Lazaro ŋu o. Nusrɔ̃lawo bu Yohanes Amenyrɔɖetsimela, si nye Yesu ƒe ŋgɔdola la ŋu. Wobia wo ɖokui be nukatae Yesu, si si ŋusẽ le be wòawɔ nukunu wɔnukuwo, ɖe mɔ na Yohanes be wòagbɔdzɔ le gaxɔ me, eye wòku ŋutasesẽtɔe. Esi ŋusẽ ma tɔgbe nɔ Kristo si ta la, nukatae meɖe Yohanes ƒe agbe o? Farisitɔwo bia nya sia zi geɖe, eye wogblɔe be enye nyaʋiʋli si ŋu ŋuɖoɖo manɔ o tsɔ tsi tre ɖe Kristo ƒe nya si wògblɔ be yenye Mawu ƒe Vi ŋu. Ðela la xlɔ̃ nu Eƒe nusrɔ̃lawo tso dodokpɔwo, nusiwo bu, kple yometiti ŋu. Ðe Agblẽ wo ɖi le dodokpɔ mea? Ame aɖewo bia nya nenye be yewoda vodada le Eƒe dɔdasi ŋu. Wo katã wotsi dzi vevie. . . .

“Nusrɔ̃lawo bia nya be nukatae, ne Yesu ayi Yudea la, elala ŋkeke eve. Gake dzimaɖitsitsi ɖe Kristo kple wo ɖokui ŋu va xɔ aƒe ɖe woƒe susu me azɔ. Womete ŋu kpɔ naneke o negbe afɔku le mɔ si yome wòyina la me.” — Ibid., axa 526, 527.


Braɖ. , Mas. 17

3. DZIƉELEAMEƑO TRƆ ZUA MƆKPƆKPƆ

a. Gbedasi si me ɣeyiɣi mede o kae míate ŋu akpɔ tso alesi Kristo kpɔ nudzɔdzɔ sesẽ siwo kplɔ wo nɔewo ɖo siwo ƒo xlã Lazaro ƒe dɔlélea gbɔe me? Yohanes 11:9, 10.

“Amesiwo ate ŋu anye hadɔwɔlawo kple Kristo, gake wodo vlo dɔlawo kple woƒe gbedasia la, abu woƒe ŋusẽ. Woazɔ le viviti me, eye womenya nu si wokli nu le o. Ame siawo tɔgbi le klalo be ŋkeke mamlɛa ƒe susu totrowo naflu yewo. Woƒe susu tsia dzi ɖe nu suesuesue siwo me wotsɔ ɖe le ŋu, eye mɔnukpɔkpɔ yayra si nye be woatsɔ kɔkuti asɔ kple Kristo, eye woanye dɔwɔlawo ɖekae kple Mawu la buna.” — Fundamentals of Christian Education, axa 471.

b. Nyaɖeɖefia wɔnuku kae Yesu nɔ na eƒe nusrɔ̃lawo—ke hã aleke woɖe Eƒe nyawo gɔmee? Yohanes 11:11, 12 .

“ ‘Egblɔ nya siawo, eye le ema megbe la, egblɔ na wo bena: Mía xɔlɔ̃ Lazaro le alɔ̃ dɔm; gake meyina be manyɔe tso alɔ̃ me.’ ‘Mía xɔlɔ̃ Lazaro le alɔ̃ dɔm.’ Nyaawo wɔ dɔ ɖe ame dzi enye si! aleke gbegbe veveseseɖeamenu yɔ fũu enye si! Esi nusrɔ̃lawo bu afɔku si woƒe Aƒetɔ la to Yerusalem yiyi me ŋu bum la, woŋlɔ ƒome si ku le Betania la be kloe. Gake menye nenemae Kristo o. Nusrɔ̃lawo se le wo ɖokui me be wogbe mo na yewo. Dzi ɖe le wo ƒo elabena Kristo meɖo gbedasia ŋu kaba wu o. Wote wo kpɔ be woasusu be lɔlɔ̃ fatu si wosusu be ele ye si na Lazaro kple nɔvianyɔnuwo mele ye si o, ne menye nenema o la, awɔ kaba atrɔ ayi kple dɔla la. Gake nya siwo nye, ‘Mía xɔlɔ̃ Lazaro le alɔ̃ dɔm,’ nyɔ seselelãme nyuiwo le woƒe susu me. Woka ɖe edzi be Kristo meŋlɔ Exɔlɔ̃ siwo nɔ fu kpem la be o.” — The Desire of Ages, axa 527.

c. Ðe nusi tututu Kristo ƒe nyawo fia la me. Yohanes 11:13, 14 .

“Kristo tsi tre ɖi na ku abe alɔ̃dɔdɔ ene na Vi xɔsetɔwo. Woɣla woƒe agbe ɖe Kristo gbɔ le Mawu me, eye va se ɖe esime kpẽ mamlɛtɔ naƒo la, ame siwo ku la amlɔ eme.”— Ibid.


Kuɖ. , Mas. 18

4. LALA, LALA, LALA

a. Nukatae Yesu te ɖa le Betania esi wònya be Lazaro ku gɔ̃ hã? Yohanes 11:15 .

“Kristo ƒe nyawo wɔ nuku na nusrɔ̃lawo esi wògblɔ be, ‘Lazaro ku. Eye dzi dzɔm be . . . be nyemenɔ afima o.’ Ðe Ðela la to eya ŋutɔ ƒe tiatia me ƒo asa na Exɔlɔ̃ siwo le fu kpem ƒe aƒea? Edze abe Maria kple Marta kpakple Lazaro si nɔ kukum la ɖeɖe koe susɔ ene. Gake menye woawo ɖeɖe koe nɔ anyi o. Kristo kpɔ nukpɔkpɔ bliboa, eye le Lazaro ƒe ku megbe la, eƒe amenuveve lé nɔvinyɔnu siwo ku la ɖe te. Yesu kpɔ woƒe dzi gbagbã ƒe nuxaxa teƒe, esime wo nɔvi nɔ avu wɔm kple eƒe futɔ sesẽ, ku. Ese vevesese ɖesiaɖe, esime wònɔ gbɔgblɔm na Eƒe nusrɔ̃lawo be, ‘Lazaro ku.’ Gake menye lɔlɔ̃tɔ siwo le Betania koe nɔ Kristo si wòabu o; Eƒe nusrɔ̃lawo ƒe hehexɔxɔ nɔ esi wòle be wòabu eŋu. Ele be woanye E teƒenɔlawo na xexeame, ale be Fofo la ƒe yayra naxɔ amewo katã. Wo ta Eɖe mɔ na Lazaro be wòaku. Ne ɖe wòna wògava nɔ lãmesẽ me la, anye ne nukunu si nye Eƒe mawume nɔnɔme ƒe kpeɖodzi nyuitɔ kekeake la, mawɔ o.” — The Desire of Ages, axa 528.

b. Nukae wòle be míade dzesii le alesi Gbedala Gã la ɖe mɔ na Lazaro, Exɔlɔ̃, be wòdze dɔ alea gbegbe eye wòku ŋutɔŋutɔ me? Korintotɔwo I, 15:17–19; Psalmo 18:28 .

“[Kristo ƒe] dɔa mewu enu kple Eƒe ŋusẽ ɖeɖefia ɖe dɔlélewo dzi o. Ena gbedadadɔ ɖesiaɖe nye wɔna si me wòtsɔ Eƒe lɔlɔ̃ kple dɔmenyonyo ƒe gɔmeɖose siwo tso dzime la de dzi me.” — Counsels on Health, axa 249.

“Ne ɖe Kristo nɔ dɔnɔxɔa me la, anye ne Lazaro meku o; elabena Satana makpɔ ŋusẽ aɖeke ɖe edzi o. Ku mate ŋu aɖo eƒe aŋutrɔa ɖe Lazaro ŋu le Agbenala la ŋkume o. Eya ta Kristo tsi adzɔge. Eɖe mɔ na futɔ la be wòawɔ eƒe ŋusẽ ŋudɔ, ale be wòanyae ɖe megbe, futɔ si dzi woɖu. Eɖe mɔ Lazaro to ku ƒe dziɖuɖu te; eye nɔvinyɔnu siwo nɔ fu kpem la kpɔ wo nɔviŋutsu wòmlɔ yɔdo me. Kristo nya be ne yewole yewo nɔvi ƒe mo kuku kpɔm la, woado yewoƒe xɔse ɖe yewoƒe Ðela la kpɔ vevie. Gake Enya be le avuwɔwɔ si me tom wole fifia ta la, yewoƒe xɔse aklẽ kple ŋusẽ si lolo wu sã. Ekpe nuxaxa ɖesiaɖe si wodo dzi. Melɔ̃ wo boo o elabena Etsi anyi; ke Enya be le woawo, le Lazaro gome, le ye ŋutɔ kple yeƒe nusrɔ̃lawo gome la, ele be woaɖu dzi.” — The Desire of Ages, axa 528.


Yaw. , Mas.19

5. MENYE ƔESIAƔI ABE ALESI MÍENƆA MƆKPƆM O. . .

a. Nuka ŋue wòle be míabu ɣesiaɣi ku ɖe Mawu subɔla wɔnuteƒewo ƒe ku ŋu, aleke kee wòɖadzɔe o? Psalmo 116:15. Yɔ kpɔɖeŋu aɖe.

“Wometsɔe na Elisa be wòadze eƒe aƒetɔ yome le tasiaɖam si le bibim me o. Aƒetɔ la ɖe mɔ dɔléle aɖe si nɔa anyi didi la va edzi. Le amegbetɔ ƒe gbɔdzɔgbɔdzɔ kple fukpekpe ƒe gaƒoƒo didiawo me la, eƒe xɔse lé Mawu ƒe ŋugbedodowo me ɖe asi sesĩe, eye wòkpɔ dziƒo dɔla siwo naa akɔfafa kple ŋutifafa tso eŋu ɣesiaɣi. . . . Xɔse tsi va zu ŋuɖoɖo ɖe eƒe Mawu ŋu tegbee, eye esi ku yɔe la, enɔ klalo be yeagbɔ ɖe eme tso yeƒe agbagbadzedzewo me.” — Prophets and Kings, axa 263, 264.

b. Nu kawoe dzɔ le Betania do ŋgɔ na Yesu ƒe vava—eye amekawo hã nɔ afima esime Wòva? Yohanes 11:17–19 .

“Le Lazaro gbɔ vava megbe la, tameɖoɖo aɖe nɔ Kristo si be wòakpɔ nublanui na amesiwo mexɔe o. Ehe ɖe megbe, bena to Lazaro fɔfɔ tso ame kukuwo dome me la, yeatsɔ kpeɖodzi bubu ana Eƒe ame sesẽ, dzimaxɔsetɔwo be Eyae nye ‘tsitretsitsi, kple agbe’ vavã. Enyɔ ŋu be yeaɖe asi le dukɔ la ƒe mɔkpɔkpɔ ɖesiaɖe ŋu, Israel ƒe aƒe me alẽ dahewo, siwo le tsaglãla tsam. Eƒe dzi nɔ ŋeŋem le woƒe dzimetɔtrɔ ta. Le Eƒe nublanuikpɔkpɔ me la, eɖoe be yeagatsɔ kpeɖodzi ɖeka ana wo be Yee nye Gbugbɔgaɖola, Ame si ɖeka ate ŋu ahe agbe kple makumakunyenye ava kekeli me. Ele be esia nanye kpeɖodzi si nunɔlawo mate ŋu aɖe gɔme bubui o. Esia tae wòhe ɖe megbe le Betania yiyi me. Nukunu sia si ɖo fiakuku dzi, si nye Lazaro fɔfɔ ɖe tsitre la, nye be wòatsɔ Mawu ƒe nutrenu aɖo Eƒe dɔwɔwɔ kple eƒe mawunyenye ƒe nya dzi.” — The Desire of Ages, axa 529.


Fiɖ. , Mas. 20

AME ÐOKUI ƑE NYABIASEWO

1. Amekawoe nye Lazaro ƒe ƒomea me tɔwo?

2. Nukatae Yesu mewɔ ɖe exɔlɔ̃wo ƒe biabia dzi enumake o?

3. Nukae nusrɔ̃lawo wɔ le Kristo ƒe nɔnɔmea ŋu?

4. Aleke wòle be Kristo dzixɔselawo nabu ku?

5. Tameɖoɖo ka tae Kristo ɖe mɔ Lazaro ku ɖo?

 <<    >>